Kyss en kvinne 25.08.11 09:34

Skrevet av Lindis Sloan

Nei, KRYSS en kvinne, skulle det stå, men nå leser du kanskje videre? For det å få folk interessert i politikk og likestilling samtidig, det er sannelig ikke enkelt. I år er det 101 år siden vi fikk allmenn stemmerett ved kommunale valg, nå er det snart tid for lokalvalg igjen og kommunestyrene skal fylles opp. Hva gjør vi for å sikre at de klokeste hodene kommer sammen for å avgjøre de store spørsmålene i kommunene? Og hva er det som avgjør hvilke hoder som får plass der?

I 1967 var "kvinnekuppet" i Modum kommune en organisert velgeraksjon hvor man strøk menn og erstattet dem med kvinner fra andre partier – det var lovlig da – og endte opp med 14 kvinner på faste plasser i kommunestyret. I dag brukes "kvinnekupp" friskt hver gang man nærmer seg 50/50-fordeling, men jeg har ennå til gode å se "mannekupp" brukt på trykk. Og at det er mannekupp det er snakk om er hevet over enhver tvil når man ser på statistikken over hvem det er som sitter med makten i norske kommuner. Den gjennomsnittlige kommunestyrerepresentanten er mann, midt i 50-årene, med inntekt og utdannelse over gjennomsnittet og – selvfølgelig – med etnisk norsk bakgrunn. Og det er ikke bare kvinner som er underrepresentert i politisk valgt styre og stell - ungdom, de eldre, folk med funksjonsnedsettelser, innvandrere og andre med etnisk minoritetsbakgrunn og folk med lavere utdanning, har ikke de også viktige bidrag til hvordan viktige spørsmål bør løses? For eksempel er bare ca 1 prosent av kommunestyrerepresentantene ikke-vestlige innvandrere, selv om ikke-vestlige innvandrere utgjør 6,6 prosent av befolkningen.

Men la oss holde oss til det første eksempelet, kvinnene. "Selv om kvinneandelen både på listene og i de kommunale organene har økt, er det langt igjen til kvinner og menn er likt representert. Ved kommunestyrevalget i 2007 ble det valgt inn 37,5 prosent kvinner i norske kommunestyrer, og for lederposisjonene var kjønnsfordelingen enda skjevere. 23 prosent ser ut til å være det magiske tallet:Bare 23 prosent av landets ordførere er kvinner, andelen kvinner som leder de viktige kommunale styrer, råd og utvalg er 23 prosent, og 23 prosent av toppkandidatene på valglistene var kvinner", står det å lese i et skriv fra regjeringen.no. Vil situasjonen bli bedre etter valget i september? Er det slik at kvinner ikke ønsker å delta i politikken?

På listene utgjør kvinnene 41,7% av kandidatene, omtrent som ved forrige valg. 27,9% av toppkandidatene er kvinner, en liten framgang. Kommer det til å bli status etter valget også, slik partiene tilsynelatende legger opp til? De fleste partier har i dag valglister med annenhver kvinne og mann, i tillegg har partiene lov til å forhåndsvekte egne kandidater, slik at kandidaten får et stemmetillegg tilsvarende ¼ personstemme per stemmeseddel. Men på grunn av at mange, både menn og kvinner, krysser menn, blir flere menn enn kvinner valgt inn. Det er ikke lenger anledning til å stryke navn på listen, men personstemmene som legges inn når man krysser, kan i mange tilfeller bli utslagsgivende. Og om du ikke krysser støtter du ikke nødvendigvis rekkefølgen partiet har satt opp, for det er det de som krysser og gir personstemmer som i stor grad avgjør hva det endelige resultatet blir.

I Sagaspilluka arranger KUN senter for kunnskap og likestilling en politisk debatt-delta i debatten du også! På Utsira i 1926 ble det etter en stormønstring valgt et kommunestyre med 11 kvinner og en mann - og landets første kvinnelige ordfører, Aasta helgesen. 85 år senere er de kvinnelige ordførene fortsatt langt i mindretall, og vi ser at diskusjonen rundt nominasjon, fordeling og valg må tas hvert valgår-

når det gjelder likestilling og representasjon er det nemlig ittno' som kjæm ta seg sjøl...