KUN senter for kunnskap og likestilling > Referat fra konferanse om krisesentertilbudene fra 2010
Referat fra konferanse om krisesentertilbudene fra 2010 17.03.10 11:12
Trondheim 4.mars 2010
Ny lov om krisesentertilbud i kommunene fra jan 2010 stadfester at krisetilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner er et offentlig ansvar, og et av målene med loven er å gjøre tilbudet mer likt i kommunene. Krisesentertilbudet skal være et lavterskeltilbud hvor utsatte for vold i nære relasjoner skal kunne henvende seg uten timeavtale eller henvisning.
Krisesentertilbudet skal være gratis, og inneholde:
• et midlertidig botilbud,
• et dagtilbud
• en døgnåpen telefon
• oppfølging i rehabiliteringsfasen
Krisesenteret skal
Gi støtte, rettledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet
Tilpasse tilbudet til individuelle behov, og samordnes med tiltak fra andre deler av hjelpeapparatet
Kommunen kan selv velge hvordan de vil drive og organisere tilbudet innenfor rammen av loven
Dette gir utfordringer i kommunene – både for å finne ut hvordan krisesentrertilbudet skal drives – interkommunalt selskap, kjøp av tjenester fra en frivillig organisasjon, en stiftelse osv.
Videre kreves det at kommunen lager handlingsplaner for å samordne sitt tilbud både når det gjelder forebygging og ettervern. Det er særlig økt fokus på barna som til nå har vært en oversett gruppe på krisesentrene – de har vært med mor. Nå kreves det at barna også får et hjelpetilbud for å bearbeide sine opplevelser og hindre seinskader.
Menn skal også ha et tilbud. Dette skal være adskilt fra tilbudet for kvinner. BLD er avventende hvilket omfang det skal være på tilbudet for menn.
Det er utviklet en veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner om vold i nære relasjoner: www.rvts.no Hos de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging kan kommuner få hjelp til å lage slike handlingsplaner.
Det gis statstilskudd for å drive sentrene i 2010 og for at eksisterende tilbud skal tilpasses kravene i krisesenterloven. Frist: 1.april
Noen tall fra Tove Smådal
I det siste tiåret har det skjedd store endringer i hvem som benytter krisesentrene:
Siden 2001 har antallet krisesenterbeboere med minoritetsbakgrunn økt med 70%.
Vi har fått mer organisert kriminalitet og Norge er et attraktivt land for menneskehandel og menneskesmugling.
56% av kvinnene som bodde på sentrene i 2008 hadde innvandrerbakgrunn. Overgripers opprinnelse varierte tydelig ut fra hvilken opprinnelse beboeren har. Tendensen er at beboere uten innvandrerbakgrunn har overgripere uten innvandrerbakgrunn. Nær ni av ti beboere uten innvandrerbakgrunn (87 prosent) oppga at overgriper ikke hadde innvandrerbakgrunn. Tendensen til at overgriper har samme opprinnelse som beboer er ikke like sterk for beboere med innvandrerbakgrunn. 28 prosent av beboere med innvandrerbakgrunn rapporterte om overgriper uten innvandrerbakgrunn.
93% av brukerne har blitt utsatt for vold gjentatte ganger og det er en større andel av de etnisk norske som oppgir varighet på fem år eller mer.
Nær halvparten av kvinnene hadde med seg barn til sentrene. Hver fjerde kvinne drar hjem til overgriper etter første oppholdet på senteret. Kvinner med barn drar i større grad hjem (24%) enn de som ikke hadde barn (20%)
- I 2005 kom 36% av brukerne på eget initiativ
- I 2008 kom 26% av brukerne på eget initiativ
Siden 2000 er 84 kvinner drept av sin samlivspartner/Ekspartner eller kjæreste. 58% av drapene skjer i bruddfasen
Det er igangsatt et eget prosjekt som skal hjelpe kvinner som er utsatt for menneskehandel – ROSA prosjektet.
Alle foiler fra konferansen finnes på: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=4137&amid=3116163
Tilbake
Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.