KUN senter for kunnskap og likestilling > Samfunnsutvikling like viktig som arbeidsplasser
Samfunnsutvikling like viktig som arbeidsplasser 22.06.10 19:17
Emneord: samfunnsutvikling
Småsamfunn
Kommunal- og regionaldepartementet har nettopp avsluttet sin småsamfunnssatsing. En viktig erfaring fra dette arbeidet er at samfunnsutvikling er minst like viktig som næringsutvikling. Nå satser Kommunal- og regionaldepartementet friskt videre på bolyst i distriktskommuner. Det er satt av 32 millioner til denne satsinga og departementet har mottatt 180 prosjektsøknader. Målet med bolyst er å fokusere på tiltak som kan gjøre distriktskommunene mer attraktive å bo i.
Arbeid mindre viktig
Kommunalt utviklingsarbeid har vært basert på tiltro til at folk flytter dit det er arbeid å få. Arbeid er fremdeles viktig, men det er viktig å ta inn over seg at arbeidsmotivet for flytting er mindre en før. Forhold knyttet opp mot familie, sted og miljø er blitt viktigere. Folk etterspør i større og større grad lokalsamfunn som er attraktive, åpne og inkluderende. Ut fra en slik forståelse vil det være viktig at man i regionalt og lokalt utviklingsarbeide arbeider for å framelske inkluderende sosiale miljøer hvor det er rom for ulikhet og toleranse. Tradisjonell næringspolitikk virker ikke uten sammen med tiltak som gjør det attraktivt å bo.
Kjønnsdelt
Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa, og jenter og gutter velger mer tradisjonelt enn for tjue år siden! Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet skaper utfordringer i forhold til å opprettholde bosettingsmønster. Små plasser preget av ensidig næringsliv, med få arbeidsplasser som er attraktive for kvinner er spesielt sårbare. Når en snakker om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er det naturlig også å nevne det klassedelte arbeidsmarkedet, der innvandrerne innehar en stor del av de dårligst betalte jobbene.
Næringslivet i Møre og Romsdal er i vekst, dette til tross for finanskrisen. Behovet for arbeidskraft er økende, og mange bransjer er allerede i dag avhengige av arbeidsinnvandring for å dekke behovet for arbeidskraft. Næringslivet i Møre og Romsdal er tradisjonelt mannsdominert. Det kjønnsdelte og klassedelte arbeidsmarkedet fører til at næringslivet i Møre og Romsdal ikke har hele befolkningen å velge i når de er på jakt etter de beste hodene.
Flytteaktive
Befolkningen mellom 20-39 år er den mest flytteaktive og fertile aldersgruppen, og derfor sentral i videre befolkningsutvikling. Et ekstra fokus på denne gruppen er viktig i bolystprosjekt. I følge Fylkesstatistikken for Møre og Romsdal 2009 blir det stadig færre yngre kvinner 20-39 år i Møre og Romsdal. Statistikken viser også økt tilflytting fra utlandet. Uten denne tilflyttingen ville Møre og Romsdal hatt en negativ folketallsutvikling. Dette er utfordringer det er viktig å ta tak i, i samfunnsplanleggingen.
Kompetanse er svært viktig for utvikling av regioner. Utdanningsnivået i Møre og Romsdal er lavere enn landsgjennomsnittet, men andelen personer med høyere utdanning har økt raskere enn i landet totalt. Høyere utdanning er mest vanlig i de yngre aldersgruppene, og flere kvinner enn menn har høyere utdanning. I følge SSB har flere kvinner enn menn høyere utdanning i samtlige kommuner i Møre og Romsdal, et paradoks blir det da å se at i alle kommunene i Møre og Romsdal er det flere kvinner enn menn som jobber deltid. Det er og et paradoks at høyt utdannede innvandrere har jobber de er overkvalifiserte for. Her har man en stor uutnyttet ressurs.
Bolyst
Skal man oppnå bolyst, attraktive og bærekraftige lokalsamfunn må de være attraktive for hele befolkningen. Et bærekraftig samfunn forutsetter at hele befolkningens kompetanse og kunnskap ivaretas og utvikles, uansett kjønn og bakgrunn og ut fra den enkeltes forutsetninger. Et bærekraftig samfunn fordrer at ulike grupper ser seg selv i fremtidens samfunn; både kvinner, og menn, unge og eldre, personer med nedsatt funksjonsevne, samt minoriteter og etnisk norske. Man må ha en bevisst satsing på inkludering og mangfold. Det kjønnsdelte og klassedelte arbeidsmarkedet er en utfordring. Undersøkelser gjort av KUN senter for kunnskap og likestilling i barnehager i Kvinesdal viser at forskjellsbehandling av gutter og jenter allerede starter her. Ikke rart at ungdom velger tradisjonelt. En må jobbe for at gutter og jenter har reelle valgmuligheter ut fra egne ønsker og talenter, ikke styrt av normer. Jenter velger i større grad enn gutter utradisjonelt, og får positiv respons på dette, for gutter som velger tradisjonell kvinneyrker derimot gir dette lite prestisje. Gutter får dermed et mindre handlingsrom enn jenter.
Likestilling- og mangfoldsarbeid må forankres i ledelse dersom det skal føre frem. Det må jobbes aktivt både politisk og fra næringslivet for å sikre at vi utnytter den kompetansen og arbeidskraften som finns i samfunnet, uten at alder, kjønn, seksuell legning eller religiøs-, etnisk-, og kulturell bakgrunn spiller inn.
Mangfold
Man må sikre at det er mangfold i politikken, og det må jobbes systematisk med inkludering. Det er viktig å synliggjøre og vurdere de virkningene politiske beslutninger har for ulike grupper, og hvordan tilsynelatende nøytral politikk og forvaltning kan bidra til å opprettholde eller forsterke stereotype oppfatninger og roller. Innbyggernes deltakelse, innflytelse og medbestemmelse er viktig for å skape engasjement. Dette gjelder i alle livsfaser.
Både politikere og næringslivs- ledere må nå kjenne sin besøkelsestid og sette dette på dagsorden for å sikre bolyst og bærekraftig utvikling av Møre og Romsdal. Fortsatt vekst i næringslivet blir vanskelig dersom man ikke har tilgang på arbeidskraft.
Gjør Møre og Romsdal attraktiv og gi muligheter for ALLE!
Tilbake
Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.
