Framtidsdrømmer – bevissthet om kjønn og yrkesvalg. 05.10.11 13:10

Skrevet av Gry Bårnes

Noen påstander og fakta:

• Utdanningsvalg er kjønnet, formidling av utdanningsvalg er kjønnet og framtidsdrømmer er kjønnet og… kjønn begrenser valgmulighetene.
• Kvinner representer nå flertallet innen høyere utdanning. Kun 3 kommuner har flere menn enn kvinner med høyere utdanning (Asker, Bærum, Oppegård).
• Andel kvinner er størst i juss, medisin og administrative fag. Stor økning også på metrologi og IT, men lavest på teknologi, matematikk og ingeniør.
• Menn utgjør et klart mindretall i både sykepleie- og førskolelærerutdanning. Det som påvirker menn i omsorgsyrker er lav grunnbemanning, ufrivillig deltid, lav lønn og status.
• Skoler/rådgivere mangler konkrete mål for likestilling og bevissthet om dette, 81 % av skolene har ikke denne type tiltak. Bare 50 % av rådgivere i skolen bemerker at de er bevisst på kjønn og yrkesvalg.
• Yrkesvalg påvirkes først og fremst av holdninger fra venner og familie, så kommer rådgivere og deretter samfunnets versjon av hva som oppfattes som maskuline og feminine verdier.

Bilder: Harald Vingelsgaard

Hvem er det da som påvirker venner og foreldre? Hvem er det som kan fortelle oss foreldre hvor viktig det er å oppmuntre til jenter til å ta yrkesfag (med vel så mange muligheter for å ta høyere utdanning som med studiespesialisering)? Hvem kan formidle at det er både flott og greit at gutter velger omsorgsfag?  Hvem forteller oss viktigheten av å finne ut av de egenskapene ungdommen har, uavhengig av kjønn?  Får de prøvd ut ulike yrker for å finne ut hva som passer best for dem? Det starter allerede i barnehagen hvor vi behandler og oppmuntrer gutter og jenter forskjellig. I en rapport som KUN har gjort på bakgrunn av en studie i Kvinesdal, kom dette klart til uttrykk. Gjennom videoopptak kom det tydelig fram den store forskjellbehandlingen på jenter og gutter. Mest interessant var likevel de voksnes bevissthet om dette i ettertid og de tiltak de satte i gang for å endre praksis. Ungdommen fortjener å kunne finne ut av sine interesser og egenskaper uten at det forventes at de må velge en tradisjonell yrkesvei. I et samfunn med økende markedsføring på det rosa og blå har skolen en viktig rolle gjennom lærernes/rådgivers holdninger og motivering. Foreldre og ungdom påvirkes av skolen, kanskje mer enn det de selv er klar over. Det er skolen som kan gjøre seg nye erfaringer og fortelle oss foreldre om gode resultater. Et strålende eksempel på dette er ungdomsskolens nye fag, arbeidslivsfag. Her får elevene prøvd seg i ulike yrker og ikke alle er sjølvalgt. Et spennende prosjekt som vi ønsker å høre erfaringer fra.

Hva sier så suksesshistoriene? De er mange og entydig positive. De handler alle om en innsats for å bevisstgjøre jenter og gutter på at de har mange ulike muligheter innen yrkesvalg. Mest vellykket er mediaprofilerte rollemodeller, f. eks. litt eldre jenter og gutter som forteller om sitt gode og utradisjonelle valg av yrke. Mange høgskoler har både spesielt fokus på og spesielle netteverk for jenter (ingeniør) og gutter (førskolelærerutdanning).  Men hvem bringer videre disse spennende erfaringene til andre ungdommer, til foreldre, skolemiljø og lokalmiljø? I spenningsfeltet mellom forskning og praksis er det mange muligheter til nettopp å nå ut til flere.

Det er selvfølgelig greit at jenter og gutter velger tradisjonelt, men de må få en bevissthet om sine valg. Alt for mange ungdommer refererer til at de aldri er blitt utfordret på yrkesvalg forbeholdt det motsatte kjønn. Forskning viser til at jenter ønsker å jobbe med mennesker og er mindre opptatt av status og lønn enn guttene. Det kan være rett observasjon, men ofte feil analyse. Som hun sa, den flotte ingeniørstudenten med hjelm og vernebriller: – Det beste med jobben er at jeg kan jobbe både med teknologi og mennesker. God lønn, bra studier og tilrettelagt også for jenter.  I omsorgssektoren er det forresten tyngre løft enn på helautomatiserte bilverksteder, så her trengs det mange krafttak.

Å få gutter og jenter til å velge utradisjonelt styrker fagenes rekrutteringstilfang. Samtidig som kvaliteten i utdanningene blir bedre, beriker det samfunnet med større mangfold blant utøvere av ulike yrker og fag. Flere utdanningsinstitusjoner er opptatt av dette og har gode resultater å vise til, mens andre er i startgropa med sine rekrutteringsprosjekter. Kjønnsblandede studentmiljøer fremmer læring og kvalitetsheving i studiene fremmer kjønnsbalansen. Dette skal vi bite oss merke i.

Store oppgaver skal en begynne med, ikke tenke på.  (Julius Cæsar)

Gry Bårnes