"Den dominerende (u)vanen" om menn, maskulinitet og utvikling av robuste lokalsamfunn. 26.10.11 11:28

Skrevet av Bjørnar Andreassen og Tore Vånge

Distriktssenteret har iverksatt en casestudie av 15 kommuner som har utmerket seg positivt når det gjelder næringsutvikling de siste 10 årene. Det er plukket ut fem kommuner med utgangspunkt i følgende tre kriterier: bedriftsutvikling, besøksnæringen og bosetting.
Hvis vi kobler denne utredningen opp mot intensjonen om å utvikle robuste lokalsamfunn så dukker det opp interessante spørsmål. De kommunene som er valgt fordi de har hatt en positiv utvikling i henhold til bedriftsutvikling er kommuner med relativ ensidig næringsliv og som har en ”Hjørnesteinsbedrift”. Det er mange åpenbare styrker med store solide bedrifter, blant annet at de gir grunnlag for god vekst og inntjeningsevne, nye virksomheter og mulighet for å bygge opp og beholde kompetanse. Skyggesiden er risikoen for nedbemanning eller i verste fall nedleggelse av virksomheter, og de konsekvenser det får for lokalsamfunnet.

En av kommunene som er med i dette studiet får nå oppleve denne skyggesiden da deres næringslokomotiv blir kraftig bygd ned. Er dette resultatet av en typisk maskulin innfallsvinkel til næringsutvikling? Overdreven tro på de store industrilokomotiver og dertil hørende forakt mot oppbygging av den kvinnedominerte offentlige sektor har gitt arbeidslivet det man må kalle en slagside. Denne slagsiden gjør seg sjelden gjeldende som et problem før det virkelig går galt.. En omstillingsprosess av arbeidslivet er tidkrevende og det vil ta tid før sysselsettingen i en rammet kommune er tilbake i full vigør.

KUN senter for kunnskap og likestilling holder på med et prosjekt som skal se på bransjene tilknyttet VRI Nordland, Virkemidler for regional FoU og innovasjon, i et kjønnsperspektiv. Dette arbeidet i er i startfasen og vil derfor ikke bli viet stor plass her. I Rogaland har forskere med lignende oppdrag konkludert med at det mest sannsynlig er kjønnsbasert vanetenkning som førte til at energi og maritime næringer ble valgt som innsatsområder i fylket.

Bak tilsynelatende rasjonelle valg av områder å satse næringsutvikling på, fins en vanetenkning som er historisk fundert og basert på en gruppes felles "logikk". Forskere kaller det "dominant logikk". Denne dominante logikken styrer beslutningsprosesser under overflaten og kalles felles vanetenking av Ragnhild Wiik, seniorforsker ved IRIS. Hun forsker blant annet på ledelse, produktivitet og kvalitetssikring innen forskning.

Vi som skriver dette tror at å satse på innovasjon og tilrettelegging for nye bedrifter vil være helt sentralt i dette arbeidet samtidig som de må se på hvordan den offentlige sektoren i kommunen må tilpasses. Når en dominant bedrift forsvinner endres vilkårene til flere bedrifter – offentlig som private. Dette må kommunene ta hensyn til når de treffer tiltak for veien videre.

Og da er vi tilbake dit vi begynte. Diskusjonen om de robuste lokalsamfunn og hva som gjør et lokalsamfunn økonomisk robust. Stabil sysselsetting er en nøkkelfaktor som må være på plass, enten i den aktuelle kommunen eller i kommunene rundt slik at tilgangen på arbeidsplasser er god. Hjørnesteinsbedriftene gir ofte grobunn for flere bedrifter gjennom behov for støttefunksjoner, arbeidsplasser til partnere, logistikk og infrastruktur. Uten å vite hvordan dette henger sammen vil det være vanskelig – om ikke umulig – å kunne planlegge godt, samt å legge til rette for nye bedrifter. Det er vår påstand at man derfor må ta hensyn til de ”feminine” aspektene av økonomiske analyser for å danne seg et komplett bilde.

Regjeringen peker også på at innovasjonsaktiviteten er større i bystrøk enn i mindre sentrale strøk. Det betyr at det ligger et uforløst potensial i distriktene som det vil være viktig å utnytte. Andelen bedrifter som gjør innovasjon er 15 prosentpoeng høyere i hovedstadsregion enn i småstedsregioner. Forskjellen mellom småstedsregioner og hele landet er 7 prosentpoeng. Det kan ligge mange arbeidsplasser i denne forskjellen.

Kanskje er det slik at ved å involvere flere i arbeidet med å utvikle kommunene  så kan man unngå kjønnsbasert vanetenking og kanskje se på innovasjonsmuligheter på nye områder for eksempel innenfor offentlig sektor?

Bjørnar Andreassen	Tore Vånge