KUN senter for kunnskap og likestilling > En nyansatts første blogg
En nyansatts første blogg 04.01.10 14:55
Nå har jeg arbeidet hos KUN i 3 måneder, og har begynt å lære hva jeg har å lære. Det er spennende arbeid med mange innganger og måter å arbeide på, her er det bare å finne sin plass. Fellers for alle er at vi jobber i glippet som oppstår mellom forskning samt storpolitikk på ene siden og grasrotpraksis på den andre. Dette glippet pregets av at det er mye domestiseringsarbeids som foregår her. Lover og pålegg skal tolkes, og arbeidstakeres og befolkningens behov skal dekkes, og her oppstår gjerne egne forståelsesverdener som ikke likner verken politikeres intensjon eller grasrotas behov. Her er vi, og det er mye å henge fingrene i.
Av prosjektene som jeg jobber mest med akkurat nå, er det en utvidet undersøkelse om ”ARP’ene” som tar mest tid. ARP betyr Aktivitets og redegjørelsesplikten, som kom inn i likestillingslovgivningen i 2002-2004. Hvordan har arbeidsgivere, både kommuner og privat næringsliv, forholdt seg til rapporteringslovgivningen i praksis? Vi gikk ut med en hypotese om at skoen klemte, og ønsket å finne ut hva vi kunne gjøre for å gjøre rapporteringen enklere og mer effektiv, vi så for oss et dataprogram eller liknende. Etter til sammen syv dybdeintervjuer, synes det som om hypotesen vår er feil. Verken kommuner eller privat næringsliv synes rapporteringen er noe problem, men det finnes andre problemer, for eksempel at arbeidet ikke blir prioritert i kommuner med dårlig økonomi, og at privat næringsliv setter bort rapporteringen, og at den derfor ikke får den intenderte virkningen med økt bevisstgjøring og kompetanseheving på problemstillingen.
Videre skiver jeg en høring til den nye diskrimineringslovgivningen, som er massiv lesning, særlig når man graver seg ned i hvordan likestilling blir definert og slike grunnleggende problemstillinger. Videre har jeg kastet meg inn i aldersdiskriminering, som jeg mener er et veldig spennende felt, som har blitt neglisjert på mange måter. Det ligger til rette for en diskusjon om alder, i og med at samfunnsutviklingen fører til at vi trenger flere eldre i arbeid samtidig som at de eldre blir friskere og friskere. Hvorfor i alle dager skal det være oppsigelsesgrunn at man har fylt 70?? I sammenheng med aldersdiskriminering (evetuelt eldrediskriminering?), jobber jeg også på et prosjekt om eldre og medvirkning i politikken, hvor vi samarbeider med Eldrerådet i Nord-Trøndelag.
I morgen skal jeg møte med organisasjonen ”Jenter i skogbruket”, som skal ha et prosjekt om likestilling, og jeg gleder meg til å lære mer om likestillingsprosessene i skogbruket utover i 2010. Vi har også inne en søknad sammen med Trondheim kommune og Reform ressurssenter for menn om rekruttering av menn til omsorgsyrker, fortrinnsvis hjemmehjelp og sykehjem, som jeg håper det vil bli noe av. Mannsperspektivet blir stadig viktigere for å drive likestillingsarbeidet fremover. I 2010 står både følgeforskning av det kvinneretta prosjektet ”Salten Glød” på planen, kanskje også en tur til Vietnam for å holde faglige foredrag om hvordan det offisielle Norge manøvrerer likestillingspolitikken, til offisiell inspirasjon for et land som forsøker å forsiktig løsne litt på tømmene. Likestilling er en av Norges største eksportvarer.
På planen for 2010 står også en innsats for å samarbeide med kommunene i Sør-Trøndelag om en bedre bruk av ARPene, altså basert bl. a. på den undersøkelsen jeg gjør nå, forsøke å være en ressurssperson for at Aktivitets og redegjørelsesplikten skal ha den intenderte effekten med mer bevissthet og kunnskap og refleksjon om likestilling og mangfold. Dette knyttes gjerne opp til bolyst i de små kommunene, fordi vi vet at et mangfoldig og tolerant og likestilt samfunn vil være mer tiltrekkende på de unge kvinnene som nettopp bygdene ser ønsker seg mest.
Det var litt om mitt arbeid som nyansatt hos KUN. Etter et langt doktorgradsarbeid bak meg er det deilig å ha kortere prosjekter som man aldri rekker å gå lei av. Jeg befinner meg konstant på den første bølgen av interesse, og så kommer det nye prosjekter med nye vinklinger. Det er også deilig å få ”luftet” meg litt med stadige hyggelige turer til mine supre kollegaer ved lokalkontoret i Steinkjer og hovedkontoret i Steigen samt turer til BLD og LDO i Oslo, men med en livsfase med små barn hjemme, må jeg begrense reisingen til en tur i uka. KUN har et unikt kollegialt sosialt miljø, og jeg føler meg veldig godt mottatt og ivaretatt, og jeg gleder meg til videre arbeid i KUN.
Tilbake
Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.