Ensom bonde - utearbeidende partner - hvor ble det av familielandbruket? 19.12.11 10:43

Skrevet av Karin Hovde, Marit S.Haugen, Anna Birgitte Milford

Dagens situasjon
Den vanligste situasjonen over hele landet er at bonden er en mann med en utearbeidende kone. Driftsgranskingene viser at bare 8,3 % av brukerne i utvalget for 2009 var kvinner. Undersøkelsen Trender i norsk landbruk 2010 viser at over halvparten av ektefellene/samboerne deltar mindre enn 200 arbeidstimer per år i drifta. Hvis brukeren er kvinne er det derimot typisk at partneren bidrar mer.

Tallene tilslører partners deltakelse
Statistikken tilslører på flere måter partners reelle deltakelse i landbruket. Kvinnelige partnere underrapporterer sine arbeidstimer på gården, og intervjuene tydeliggjør i tillegg at deltakelse kan bety mer enn fysisk gårdsarbeid. Deltakelse kunne også være å bruke gården til egne prosjekter, eller bare det å dele interesse for hva som skjer på åkeren eller i fjøset.  Partners lønnsinntekter kan bidra til å opprettholde drifta på gården, og må også sees som en involvering.

Betydning for drift
Trendundersøkelsen viser at nærmere seks av ti brukere som har partnere som deltar aktivt i arbeidet sier at dette har noe eller stor betydning for deres ønske om å drive gård. Parene vi intervjuer påpeker at det å drive melkebruk ”krever mye av begge parter” og gården og gårdarbeidet blir gitt skylden for dårlige samliv spesielt på gårder der partner ikke deler interessen. For at partneren skulle trives var det viktig å få lov til å sette sitt preg både ute og inne på gården, og å kunne sette i gang små prosjekter uten å måtte ”spørre om lov”. Det styrket forholdet, og dermed også drifta, at partner opplevde et eierforhold til gården. Denne samhørigheten var viktig, og det gjaldt både for kvinnelige og mannlige drivere med partner.

Betydning for rekruttering
Det kan se ut som at mor er en premissgiver for barnas interesse i gården. I vårt utvalg gikk barna i mors fotspor, og hvis hun ikke var med i drifta eller tok gården i bruk på andre måter, var heller ikke barna interessert i gården. Far var mye fraværende fra husholdet og tok fjøset alene på disse brukene, og barna var sammen med mor.

Det finnes kvinnfolk!
Konklusjonen er at det finnes kvinnfolk på gårdene, og de deltar mer enn antatt, men på andre måter enn tidligere. Partners involvering er med på å sikre den nåværende drifta på gården, hun/han bidrar til å rekruttere til landbruket. Dette er dermed en gruppe som bør tas med og få mer oppmerksomhet. Hva vil styrke partners involvering? Hva gir eierskapsfølelse til gården? Gjør reelt eierskap en forskjell? Eller ekteskap? Hva skal til for at en partner finner sin plass og bruker de ressursene gården har til egne prosjekter og til ny næringsvirksomhet? Vi mener dette er en viktig diskusjon som bør tas i landbrukets organisasjoner, i landbruksforvaltningen og i rådgivningsapparatet. Ikke minst er det en diskusjon som landbruksparet bør ta.  

Karin Hovde, KUN Senter for kunnskap og likestilling
Marit S. Haugen, Norsk senter for bygdeforskning
Anna Birgitte Milford, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning

Klikk her for å lese sluttrapporten: Jo mere vi er sammen, jo rikere vi bli? - betydningen av partners involvering i gårdsdrift.