KUN senter for kunnskap og likestilling > Hårreisende sneversynt?

Hårreisende sneversynt? 30.08.11 09:50

Mandag 29.08.11 leste jeg ”Sidesprang” i Avisa Nordland og ble ganske sjokkert over holdningene til kulturjournalist Helge Grønmo. Han skrev om den amerikanske artisten Lissie, etter å ha vært på konserten hennes på Parkenfestivalen. Han nevner ikke musikken med et ord. Han kom aldri forbi det faktum at damen hadde hår i armhulene.


Skrevet av Tore Vange

Grønmo skriver at Lissie gikk fra å være et sexsymbol han ville vurdert flerkoneri for – til å være fullstendig død for ham. En radikal overgang. Jeg er med på at Lissie er en flott kvinne, de færreste vil være uenig der. Det jeg ikke er med på er at et par hårstrå skal stå mellom status som sexsymbol og en komplett uinteressant kvinne. Grønmo kunne ikke for sitt bare liv forstå hvordan en kvinne kunne ønske å fremstå slik, og det slår ham ikke at hans reaksjon kanskje er symptomet hun ønsker å lokke frem: Symptomet på at det er noe veldig ufritt i kvinners omgang med hår: ”Jeg barberer meg fordi jeg vil – og fordi jeg aldri ville sluppet unna med å la være”.

Barbering har sine fordeler innvender Grønmo og trekker frem at intimbarbering har spilt en rolle i flatlusas snarlige utryddelse. Hvorfor er det kvinners og ikke oss hårete menns ansvar å gi flatlusa dårlige kår? Og hva har dette egentlig med Lissie å gjøre? Det Grønmo prøver å si er at om Lissie ikke følger den strikse normen for skjønnhet så er hun uinteressant. Det er synd – for Grønmo.

Jeg har undersøkt fenomenet Lissie og hennes armhuler, og jeg synes Boston Herald sier det godt; So what? De bruker mye spalteplass på konserten hun hadde i stedet. Det er en god prioritering.

Det er interessant at vårt samfunn, med etter sigende verdens frieste kvinner, ikke tåler et så lite avvik fra normen som dette uten at det blir overskrifter. ”Du er fri til å si og gjøre hva du vil, bare du har husket å barbere deg overalt før du forlater huset”. Hva slags frihet er det? Lissie sluttet å være en person for Grønmo idet armhulen hennes fikk personlighet, og ikke engang å snakke med henne etterpå kunne endre det.

Vi trenger ikke flere photoshop-artister som vrikker på rumpa mens en pc glatter over mangelen på talent og stemme. Lissie virker befriende ærlig og jeg håper det kommer flere som henne. Albumet hennes skiller seg ut ved at det har sjel. Riktignok står produsentene hennes også bak artister som Kings of Leon og Band of Horses, men stemmen hennes har samtidig et driv ikke engang stjerneprodusenter kan mikse frem. Grønmo nevner ikke musikken hennes med et ord, for han kom seg aldri forbi armhulene hennes. Jeg synes forresten det er festlig at bildet fra konsertanmeldelsen er kuttet – rett over armhulene. Offentligheten skånes for et par armhuler samtidig som Lady Gagas livmor vanligvis kan beskues fra alle vinkler i avisene.

Jeg antar naturligvis at Grønmo selv har barberte armhuler, som en fin kontrast til det halvlange håret og den smultringformede skjeggveksten i fjeset.  Hvilken syk logikk gjør Grønmos smultring bedre enn Lissies hår under armene? Og hva om du selv bidrar til flatlusas overlevelse, Grønmo, med slikt bakverk i fjeset?

-Tore Erik Vånge
(Med hår under armene)


Tilbake

Share

Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.


 

Publiseringsløsning levert av Nettintro ANS. Design av Bjørn Tore Hansen.