Hva er det som teller som riktig fagkomptanse? –Og hvilke fagkompetanser teller ikke? Eksemplene DN ble tatt fra Jernbaneverket og Vegvesenet, hvor ledere fra begge ble ansett for ikke å ha ”fagkompetanse”, selv om de hadde bakgrunn som var viktig for å definere hva og hvordan produktet skal være. 

Min doktorgradsavhandling datert 2009/2010, handler blant annet om dette. Mitt forskningsmateriale var fra Vegvesenet. Vegvesenet har løsnet betraktelig opp i sin forståelse av hva som gjelder som ”riktig kunnskap” for etaten, og de har synliggjort alt de har ansvar for på sine nettsider. Det strekker seg fra bygging av vei, tuneller som får priser for sitt design, arkeologiske utgravninger, kunst og design langs veien, og til å ta vare på naturen i form av å lage ordninger så inngripen i naturen blir minst mulig. Alle fagkompetanser som inngår i samarbeidet om å skape produktet, og som samarbeider med de andre fagfeltene, bør telle som fagkompetanser, også samfunnsvitere, trafikkpsykologer, naturvitere, ingeniører og landskapsarkitekter. 

En av lederne i Vegvesenet, som jeg intervjuet, hadde den tradisjonelle sivilingeniørutdanningen. Hun sa at det moderne Vegvesenet hadde tatt innover seg at man trengte flere typer kunnskap for å kunne lage produktene på best mulig måte. Hun ga meg spesifikke eksempler fra byggingen av vei over et stort fjell versus bygging i by. På fjellet lå hovedtyngden på kompetanse på de tradisjonelle sivilingeniørene, samt biologer og naturvitere for å unngå unødvendig inngripen i sårbar natur. I byen ble andre kompetanser mer viktig. Her må en ta innover seg samfunnsanalyse og byplanlegging, og være seg bevisst at veier og kommunikasjon har stor betydning for folks liv. Kommunikasjonsnettet påvirker hvor folk kan bo, boligpriser og reisevei til både menns og kvinners jobb. Det betyr at veibygging også påvirker for eksempel familie og likestillingspolitikk. Hvis den ene forelderen i husstanden må bruke en time for å komme til jobb fra forstad til byen, må den andre forelderen ta mer ansvar hjemme, og kan ikke jobbe i byen. 

Videre har vi selvfølgelig miljøaspektet, veiers påvirkning på hvor effektivt kollektivtrafikk kan fungere og folks muligheter for å gå/sykle. Hvor godt fortidens veibyggere har tatt høyde for fremtidig planlegging, vil legge forutsetningene for om det er mulig å bygge miljøvennlige transportløsinger som tog, trikk, t-bane eller kollektivfelt. Her blir det opplagt at det finnes mange fagfelt som vil komme innunder definisjonen ”fagkompetanse”. 

Vegvesenet som en moderne etat vurderer fagkompetanse på en bred måte. Det finnes en rekke hyggelige bi-effekter av å bruke en bred definisjon for hva som er riktig og viktig fagkompetanse, blant annet vil man få en utvidet søkerpool til sine lederstillinger, fordi flere vil ha fagkompetanse. Uansett hvilken fagkompetanse disse har, så må de sette seg inn i alle de andre fagene de skal lede, det gjelder like mye for alle de forskjellige utdanningene i et tverrfaglig samarbeid, også ingeniørene. Som en effekt av en utvidet søkerpool hvor flere fag er anerkjent som fag som bidrar til produkt, vil det også rekrutteres fra fag hvor kjønnsdelingen ikke er så kraftig som i ingeniørutdanningen. Det vil si at søkerpoolen vil bli mer kjønnsblandet, og man får en mulighet man ikke hadde før til å få en jevnere kjønnsbalanse. En jevnere kjønnsbalanse fører som kjent til en mer likestilt arbeidskultur. Men det er jo fremdeles slik at de som blir rekruttert fra andre fagkompetanser enn de tradisjonelle, som Jernbaneverket og Vegvesenet er eksempler på, fortsatt må ha kunnskap om ledelse i tillegg til sin fagutdanning, i likhet med sine kollegaer med mer tradisjonell ingeniørkompetanse.

Ph.D. Marianne Eidem Fostervold. Seniorrådgiver i KUN