KUN senter for kunnskap og likestilling > Pappa 2011
Pappa 2011 07.06.11 12:49
De siste seks årene har det hjemme hos oss samlet seg en betydelig stabel med rådgivende og formanende litteratur. Noen bøker er kjekke, for hva gjør en med toåringer? En prøvelse selv for mor. Selv om navneboka ble flittig brukt, burde jeg antakelig lest mye mer. Men jeg savner lesestoff om papparollen. Burde jeg være mer interessert i barnevogner og oppussing av barnerom? Og hvorfor er jeg ikke spesielt skeptisk eller redd i forhold til det å være småbarnspappa?
Artig hele tiden
Noen mener fortsatt at pappaer ikke kan bidra særlig mye på babystadiet. Jeg har sogar bekjente som syntes det ble morsomt å være pappa da ungen ble 18 måneder, for da fikk man kontakt og god respons. For meg har det vært spennende og artig hele tiden. I hvert fall nesten. Puppen er uslåelig, det må jeg bare erkjenne. Men bortsett fra å produsere melk, så kan en pappa faktisk gjøre alt det en mamma kan. Pappaen kan bry seg om maten babyen spiser, om søvntider, og om den lille er for varm eller kald. Jeg tror det er slik at dagens pappaer bryr seg, men siden det stort sett foregår i det private, blir denne omsorgen mindre synlig.
Stolte karer
Mammaer er synlige i det offentlige, enten i egenskap av at de er gravide eller at de triller barnevogn eller ammer på kafé. Jeg synes mammaer flest ser stolte ut, og det er fint. Jeg tror det er viktig å få fram at også pappaer kan være glade, trygge og stolte over babyen sin, og at dette på ingen måte utfordrer det maskuline.
I forskning er maskulinitet ofte forbundet med noe problematisk eller negativt. Det er hovedsakelig menn som begår kriminelle handlinger, det er hovedsakelig menn som slår eller voldtar, og det er ofte også menn som stenger kvinner ute fra lederstillinger. Det er mange utfordringer knyttet til det maskuline. Papparollen handler også om maskulinitet.
I skiftende tider er det kjekt med rollemodeller. Dagens småbarnfedre har ingen. Min generasjons fedre husker knapt om de byttet bleier på sine håpefulle. Den maskuline forsørgerrollen var deres lederstjerne, og sånn var det.
Mye på nettet
Et søk på nettet og frasen «pappa» gir et mer nyansert inntrykk av papparollen. Nettsiden verdensbestepappa.no, som kommer øverst på resultatlisten, viser at fedre er interesserte i papparollen og at de bygger nettverk med hverandre. Farogbarn.no er et lignende nettsted som har mye om barneoppdragelse og fars rettigheter.
For det er et stykke igjen før norske fedre har de samme permisjonsrettigheter som mødrene. På lengre sikt kan økt synlighet av papparollen bidra til at pappaene får likestilte vilkår på linje med mødrene. Konklusjonen fra en nordisk konferanse om likestilling er at fedre må ta mer pappapermisjon, både for å styrke kvinners situasjon på arbeidsmarkedet og menns stilling i familien.
Vi er ønsket
Selvsagt kan forsørgerrollen og omsorgsrollen fungere side om side. Omsorgen utfordrer ikke det maskuline. Sammen skaper de en ny papparolle. Barna, ikke minst guttene, vil ha godt av en synlig og tilstedeværende far.
Hva så med dagens kvinner? Ønsker de slike menn? Jeg tror det.
Selvsagt finnes det fedre som er usikre, alle er vi usikre, men det er da helt normalt. Og det gjelder vel alle, uansett kjønn. Men å knele for det usikre fører lite godt med seg.
Det går utmerket an å være stolt far som bryr seg om babyen helt fra starten. Det er lov å bekjenne dette offentlig. Ikke bare fordi det å oppdra et barn antakelig er noe av viktigste du kommer til å gjøre i livet, men fordi det er på tide at samfunnet bryter med sin stereotype og gammeldagse holdning til det maskuline.
En vanlig dag i heimen:
– Ka du mein Lill Marie? Ska vi slåss?
– Ta tå brillan pappa!
Here we go.
Tilbake
Feil: Vennligst fyll ut alle felter markert med rødt og prøv igjen.