Ta utdanning der du bor - en trussel eller en styrke? 28.05.09 10:34

Skrevet av Gry Bårnes

Jeg ventet spent på gode ideer og tiltak som viser at når kvinner og menn tar utdanning der i bor, da fortsetter de å bo i der. De som kan ta fagbrev uten å flytte fra eller med familien. De som tar videregående for å starte høgskolestudier – desentralisert og fleksibelt. Til og med de som fortsetter med en doktorgrad/forskning og har fått seg kontor i et arbeidsfellesskap. Jeg tenkte at nå kommer ideer om ”næringsparker” der mange jobber i samme miljø, uavhengig av type arbeid. Nå kommer eksempel på infrastruktur og kommunikasjon som er tilpasset småbarnforeldre sånn at de kan nå både barnehage og SFO. Kanskje en av foreldrene pendler til nærmeste by eller oljeplattform. Jeg ventet spent på eksempler fra distriktskommuner. Kommuner som er inkluderende og legger til rette for innflyttere med egen jobb som kan driftes hvor som helst i verden, bare det er bredbånd og god mobildekning. Kommuner der det lokale næringslivet klarer seg. Der de er bevisst at det er like viktig med jobbmuligheter for kvinner som for menn.

Men nei, professoren ble sitert videre på at det var kulturtilbud, butikker, kafeer og moter som tiltrakk kvinnene og det var blitt en feminisering av byene.  Dermed så det rimelig mørkt ut for distriktene. Dette var det tall på og vi tror det så gjerne. Vi som bor i distriktet kjenner mange som har flyttet og vi vet noen av grunnene. Men vi vet også mye om hvorfor folk blir boende. Jeg ventet fortsatt spent på  kloke ord om hva som gjør at både kvinner og menn, men særlig kvinnene blir boende. Min kollega, Maria Monasdatter Almli, har forsket på nettopp dette. Hun sier at kommunenes bevissthet om å legge til rette for begge kjønn i arbeidsmarkedet er av stor betydning. Likeså troen og optimismen på at akkurat din kommune er bra å bo i. Optimisme smitter. Kanskje hennes forskning kom til å bli sitert?
Men nei, det var kun en utmaling av alle negative konsekvenser av ”når kvinnene dro”.

Siden jeg jobber i et studiesenter som legger til rette for fleksible utdanninger og kompetansehevende kurs der folk bor, ventet jeg på ordene som bekreftet viktigheten av nettopp dette. Viktigheten av å jobbe med distribusjon av fleksible utdanninger fra både nærmeste høgskole og andre dyktige leverandører. Viktigheten av den lokale kunnskapen, lokale veiledere og et studiemiljø tilpasset voksne. Vi vet at det er lett med nett, men det trengs noe mer som kan erstatte deler av det miljøet en videregående skole, en høgskole eller et universitet har.  I Sverige har de funnet ut at fire av fem som utdanner seg ved Studiesenter ellers ikke ville ha tatt høgere utdanning. Tilsvarende har de funnet ut at fire av fem av de som studerer ved studiesenter kommer fra miljø uten akademisk tradisjoner, mens det er motsatt for de som studerer på ”campus” i byene. Er dette interessant for oss i distriktet som ligger lavest på søylediagrammet om høgere utdanning?  

Jeg ventet fortsatt spent på om noe av dette skulle komme. Tenk at vi jobber med områder som kunne være midt i blinken for denne type forskning; løsningsorientert og god statistikk. Men nei….etter en utbrodering av den maskuline bygda og den feminine byen, kom løsninga. Hold dere fast: Ungkarsfestivaler.

Om det var en pikant avslutning fra programlederen side, vites ikke. Men optimistisk var det definitivt ikke. Så satt jeg der og tenkte på alle de interesserte elever og kommende studenter vi har her i regionen. Alle som tar fagbrev og sikrer seg fast jobb, alle som tar spranget til noe helt nytt og spennende uten å måtte flytte fra eller med familien. Jeg tenkte på kraftsentra som Árran, kommende Hamsunsenter og KUN senter for kunnskap og likestilling (tidl. Kvinneuniversitet). Og litt lenger sør har vi kunnskapssenteret i Gildeskål. Jeg tenkte på Knut Hamsun videregående som sikrer de lokale avdelingene drift. Og på høgskolen i Bodø som satser på fleksibel sykepleier- og lærerutdanning og på Narvik som satser på fleksibel ingeniørutdanning. Og ikke minst, på optimismen som lokalavisa formidler om alle de som blir og flytter til og ”alt de har å gjøre”.

Det har ingen hensikt å idyllisere dersom befolkningen har en annen oppfatning. Men vi vet at det å tenke konstruktivt, inkluderende og sette ord på det positive som folk kjenner seg igjen i – det virker.

For å sitere Almli som mener at distriktene har mye å by på: - Mange blomster opp fordi de møter nye utfordringer og får lære noe nytt innen områder der de ikke har mye kunnskap fra før. Yrkesmessig kan det også være både sunt og spennende med noe som er annerledes enn hva du opprinnelig hadde tenkt deg. Distriktene har tross alt flere muligheter enn begrensninger.

Som de sa, de mennene i ”Da kvinnene dro”. - Det va godt å få dæm telbake.



Gry Bårnes
Prosjektleder Studiesenter Salten, Steigen