Steinkjerlandbruket som nasjonalt utstillingsvindu 19.02.10 14:00

Skrevet av Karin Hovde

De ser at forventningene til at landbruket skal være effektivt og drive rasjonell matproduksjon samtidig som bonden også skal drive med nisjeproduksjon, alternativ næringsutvikling og vedlikeholde kulturlandskapet, krever en mangfoldig, motivert og dyktig landbruksbefolkning. Både Landbruksdepartementet, Fylkesmannen og Fylkeskommunen søkes om å finansiere et pilotprosjekt som skal se på hvordan et landbrukskontor kan bidra til dette.

Eierskap er nøkkel til deltakelse og medvirkning for kvinner

Et skritt mot mer mangfold i landbruket er å involvere både kvinner og menn i høyest mulig grad. En spørreundersøkelse utført blant gårdbrukere i Steinkjer peker på noen forhold som det skal jobbes med i prosjektet. Undersøkelsen viser at både arv, eierskap, utdanning og arbeidsfordeling på gården påvirker grad av involvering og deltakelse. Kvinner som eier gårdsbruk alene eller sammen med sin partner deltar mer i det daglige arbeidet på gården og dermed også i beslutninger som tas angående drift, enn for eksempel samboende kvinner som ikke eier gårdsbruket.

Odel og eiendom

I vårt utvalg eier 21 av kvinnene gården alene, 18 av dem har overtatt på odel. 135 menn har tatt gården på odel, men bare 98 gårder eies av mannen alene. Det virker altså som at mannen i liten grad eier sammen med partner når hun har tatt gården på odel, mens hun i større grad registreres som medeier ellers. Dette går på tvers av NILFs undersøkelse som sier at sammenlignet med menn, eier odelskvinner i mindre grad gården selv om de har odel (Forsberg m.fl 2009). Dette kan skyldes at odelskvinnene i Steinkjer skiller seg ut ved å eie, eller også at det er disse kvinnene som besvarer undersøkelsen.

Hun eier, han arbeider

Mennenes arbeidsinnsats på gårdene er høyere enn kvinnenes uavhengig av eierform. På gårder som eies av kvinnene gjør hun i gjennomsnitt 20 % av gårdsarbeidet, mens han gjør 50 %. Dette er betenkelig i forhold til den stillingen disse mennene får i en skilsmisse hvor de står i fare for å miste både arbeid og bosted.  Dette er også et eksempel på at eierskap ikke er den eneste veien til medvirkning i landbruket. Det kan være et bilde på at den tradisjonelle arbeidsfordelingen mellom kjønnene i landbruket legger til rette for mennenes medvirkning og innflytelse i høyere grad enn kvinnenes. Eierskap vil derfor være viktig for å få kvinnene med. Dette, og den svake stillingen mennene som legger ned sin arbeidsinnsats i gården de ikke eier har, er et argument for sameie.

Hun velger samarbeid, han går solo

Landbruksutdannelse er naturlig nok også viktig for hvor involvert partner er i gårdsdriften. Undersøkelsen viser at 62 % av kvinnene som eier gården alene har landbruksutdannelse mot 47 % av deres partnere. 67% av mennene som eier gården alene har landbruksutdannelse, kun 10% av deres partnere har det samme. Dette er en generell trend i landbruket totalt, hvor kvinnelig partner av mannlig bruker har landbruksutdanning i 5% av tilfellene og mannlig partner til kvinnelig bruker har landbruksutdanning i 18% av tilfellene. Dette indikerer at kvinner med odel eller med interesse for gårdsdrift søker en mann som hun kan samarbeide med i dette prosjektet, mens mennene i utgangspunktet ser gårdsdriften mer som et soloprosjekt. I dette ligger det også at mennenes tilgang til landbruksutdannede kvinner er lavere enn kvinnens tilgang til landbruksutdannede menn. At odelsgutter og -jenter velger landbruksinteresserte og utdannede partnere vil være en fordel for mulighetene for utvikling av gårdsbruket og er dermed bra for landbruket.

Steinkjerlandbruket - et nasjonalt utstillingsvindu

Vi ser at de som svarer på denne undersøkelsen er positivt innstilt til landbruksmiljøet i Steinkjer. Dette understøttes også av landbrukskontorets oppfatning av at det er stolthet, optimisme og høyt faglig nivå i landbruket i kommunen. Den høye andelen som kan tenke seg å starte tilleggsnæring er også en indikator på det samme. 31 respondenter er helt enige i at de vil starte tilleggsnæring, i tillegg er det 41 som er delvis enig. 40 er helt uenige og betrakter dette som uaktuelt. Selv om det er en lang vei fra å ønske det og til å starte tilleggsnæring tilsier disse tallene at potensialet er høyt.

Undersøkelsen viser hvordan også landbruket har endret seg over tid og i takt med samfunnet ellers. Flere unge er samboere, arbeidsfordelingen blant de unge er mer likestilt blant de yngre enn blant de eldre, flere unge enn eldre har utdanning, flere unge har kjøpt gård på det frie marked, flere yngre kvinner overtar og eier gården. Likevel har vi behov for å legge til rette for utvikling i landbruket og å utvikle tjenestene i takt med tiden. Landbruket og landbrukskontoret i Steinkjer kan bli utstillingsvindu fordi de faktisk vil det.