”Vi vet mer om PCB innholdet i isbjørnen enn hvordan det går med gutter som dropper ut av skolen” 07.06.11 13:03

Skrevet av Gunhild Thunem

Nord Norge har tradisjonelt vert framstilt som områder med:  
Store naturresurser, kaldt klima, tøffe arbeidsforhold, barske menn, mørke vintre, saftig språk, enkle levekår og upynta gudstro. Historiefortellingen om kvinner som produsenter, entreprenører, samfunnsaktører og lokale organisatorer står lite omtalt. Dette bildet er dessverre fortsatt i dag i 2011 svært betegnende.

Det er kanskje ikke fiskere, jegere eller oppdagelsesreisende som dominerer den offentlige arena i nordområdene i dag, men maskuliniteten er ikke mindre fraværende. Vi snakker om tigang til og forvaltning av fiskeressurser, marine arter, havområde, oljeforekomster, transportmuligheter og sikkerhetssystem. Det handler om definisjonsmakt, økonomisk makt og politisk makt. På alle disse områdene er det stort underskudd på kvinner. Kvinner har hatt vansker for å bli hørt i diskusjonene om nordområdene. Gang på gang er det blitt arrangert viktige næringskonferanser, med offentlig støtte, der bortimot ingen på talerlisten er kvinner. Dette er ikke fordi det ikke finnes kvinner med interesse for disse spørsmålene.  

Det er også svært bekymringsfullt for utviklingen av nordområdene at så mange gutter ikke fullfører videregående skole. Og som Bente Aasjord påpekte så vet vi mer om PCB innholdet i isbjørnen enn hvordan det går med de som dropper ut av skolen.

Hva er nordområdepolitikk, hvem definerer dette og hvem er med underveis. Dette er viktige spørsmål. Mennesker og samfunn må være den røde tråden dersom man skal få til bærekraftige samfunn. Utfordringene i Nord Norge har mer til felles med utfordringene i arktisk og det sirkumpolare nord, enn om man sammenligner seg sørover. Kanskje det kan være på tide med et tettere samarbeid øst vest.