Samme grenser for kunnskap? Om menns erfaringer med skogbruk 07.06.11 13:00

Skrevet av Marianne Fostervold

Sammendrag
Målet for undersøkelsen var å se om menn delte de samme frustrasjoner og jobbet med de samme barrierene som kvinner, eller om dette faktisk var knyttet til kjønn. Utgangspunktet er en undersøkelse om kvinner i skogbruket fra 2009.
Metode: De mennene som er intervjuet i denne undersøkelsen er tillitsvalgte i skogeierandelslag og skogeierlag og/eller høyt skogutdannet og ansatt i skogbruket. Vi har også intervjuet menn som har sluttet i disse stillingene. De ble spurt om de temaene som kom frem i dybdeundersøkelsen av kvinner fra 2009, ”Grenser for kunnskap”, og mer generelt om hvordan de trivdes i skogbruksmiljøet. I denne undersøkelsen har vi funnet støtte for at noen av de utfordringene vi så for kvinner i undersøkelsen av 2009 også er utfordringer for de mannlige skogansatte/skogeiere. Tiltakene som skisseres kan dermed karakteriseres som generelle rekrutteringstiltak og moderniseringstiltak i sektoren. Andre utfordringer handler om kvinners spesifikke utfordringer.

Ansatt i skogbruket. Det finnes tre forståelser av kunnskap i de intervjuene vi har foretatt. Den ene er en forståelse som deler kunnskap i to: praktisk kunnskap, som ”eies” av de konservative skogeierne som driver skogen selv og kjenner den ’personlig’, og akademisk kunnskap som ”eies” av de som har tatt en høyere utdanning innen skogbruk. En del kvinner deler denne oppfatningen, særlig de som har akademisk ståsted selv og jobber opp mot skogeierne og deler sin kunnskap med dem.
En annen forståelse deles av mennene jeg har intervjuet. Den handler om praksisfeltets overlegenhet. Det vil si at den praktiske kunnskapen vurderes som basis for all kunnskap om skog.  Kanskje det egentlig ikke er noen deling, men at den akademiske kunnskapen er en videreforedling av den praktiske kunnskapen.
Den tredje forståelsen fant vi hos noen av kvinnene som jobbet mer overordnet med skog, som mente at delingen ble for snever. De ønsket heller å forstå det som at ”kunnskapen eies kun i lag”. Ingen skal ha rett til å si at deres oppfatning av skogbruket er mer sann enn noen annens. Alle som jobber for skogbruket vil ha sine oppfatninger.

En del av kvinnene beskriver i sterkere grad en grense mellom den akademiske kunnskapen og den praktiske kunnskapen. Kvinnene ser ut til å oppfatte at mannlighet og praktisk kunnskap henger sammen, noe mennene ikke synes å oppleve. Kanskje skyldes dette nettopp at mennene ikke oppdager dette kravet fordi de allerede oppfyller kriteriet ved å være mann. Samtidig blir de kvinnene som har jobbet praktisk premiert for det. De blir ikke utestengt, og det synes som de raskt får tillit. Det ser også ut til at de mannlige skogeierne villig lar seg overbevise om at de akademisk utdanna kvinnene kan jobben sin. Dette til tross for at de ikke snakker ”stammespråk” eller kan håndtere en motorsag. Det synes altså som om det er en viss forskjell mellom kvinner og menns opplevelser av kunnskap i sektoren, men at det ikke er stivnede strukturer. Det er tilrettelagt for endring.

Stress og grenseløshet er en problematisk side ved mange typer rådgivende skogsarbeid, for både kvinner og menn. Fleksibilitet i arbeidet kan være stressøkende, men kan også være en fordel. Fleksibiliteten som flere har som ansatt i skogbruket blir satt pris på av mennene som driver med jakt. De kan dra ut på jakt i lange perioder, eller stikke ut en enkelt dag hvis det er godt vær. Fraværet av kvinner blir samtidig forklart med at de må hente i barnehagen, og at det er vanskelig. Fleksibiliteten gjelder altså ikke barn i like høy grad som jakt - selv om også de unge fedrene henter i barnehagen, og det blir oppfattet som greit. Dette siste tyder på at menn som fedre er akseptert i skognæringen i større grad enn kvinner som mødre.

Finansiering: Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Prosjektleder: Marianne Eidem Fostervold, KUN senter for kunnskap og likestilling etter oppdrag og i samarbeid med Jenter i skogbruket (JiS) v/leder Solfrid Marthiniussen og daglig leder Kirsten Engeset.