Skrevet av Lindis Sloan

Det er fordeler og ulemper med alt!

Av Marit Stemland

KUN møtte Tarald Stein på Kulturhuset en litt kjølig sommerdag i juni. Han har en datter på 4 år fra et langvarig samboerforhold, og forteller at det som transseksuell er ikke uproblematisk å skulle innfri et lite barns forventninger til hvordan mamma eller pappa skal være. Taralds skifte fra kvinne til mann har ført til datterens hjertesukk om at ”kan du ikke være en alminnelig mamma, heller?”.

Bakgrunn

- Hvordan opplevde du det å være transseksuell under oppveksten?
Han forteller at det ikke bød på de store problemene. Han kom ikke fra et A4 hjem, mor var realist og far humanist. Barndommen tilbrakte han i Loddefjord, en da nyetablert bydel i Bergen, med stort mangfold, mange innvandrere, stor mobilitet. Foreldrene mente imidlertid at det ville være enklere for Tarald i et mindre miljø, og flyttet til Jølster i Sogn og Fjordane. Dette ble heller et kultursjokk – stedet var vakkert på overflaten, men medførte et meget innskrenket sosialt liv, og tiden ble i stedet brukt til å lese, noe han i senere studier har hatt god bruk for.

- Hvordan opplever du å være transseksuell i voksen alder?
Etter videregående og skrivelinje på Finnsnes folkehøgskole satset han på samfunnsfaglig utdanning på Universitetet i Tromsø. Han har tatt litteraturvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, feministisk filosofi, historie og forfatterstudium, og har gjennom alle studiene hatt fokus på kjønn og likestilling, og er opptatt av mannlige og kvinnelige ulike uttrykksmåter. Han er ennå ikke blitt en kroppslig ”fullverdig” mann, og føler seg for tiden som en mannlig homofil utilfreds i en kvinnekropp.

 

Ensomt

Han forteller at det en periode var noe ensomt,  men at han etter å ha ”kommet ut av skapet” i 2006, skiftet navn og kvittet seg med gamle stengsler, er blitt mye mer sosial. Han meldte seg til og med på homseseminaret ”Gutter + gutter” i 2006. Han peker samtidig på det problematiske med å være i en overgangssituasjon (i likhet med det å være intersex barn) blant annet at personnummeret ikke er kjønnsnøytralt, slik at han ikke kan få nytt personnummer før han er ”helt” mann og godkjent av systemet som mann. Likevel mener han at overgangsperioden har gått lettere enn forventet, også med hensyn til nye identitetspapirer og kort. Han peker imidlertid på at det for alle transseksuelle ikke nødvendigvis er like enkelt, og at behovet for kontakt med likesinnede er uhyre viktig. Denne går ofte over internett, etter hans mening "Guds gave til transseksuelle".
Han har kontakt med Landsforeningen for Transseksuelle (LFTS) som ble opprettet for en ti år siden for å for å hjelpe medlemmene med å få informasjon og hjelp mht medisinske behov og tilbud. Den er imidlertid meget sentralisert, med møter i Oslo, Bergen eller Trondheim. Tarald mener at den har problemer med å fornye seg, og vil ikke være medlem av organisasjonen så lenge den er så sentralisert.

Utfordringer

- Hvilke utfordringer står du/dere overfor?
- Personlig står jeg overfor en stor utfordring i det å være en annerledes forelder, sier Tarald .-  Jeg er en minoritet i minoriteten, det er vanskelig både for meg og mine nærmeste. Samfunnsmessig opplever jeg en stor utfordring for tiden med klinikken Gender Identity Disorder (GID) sin behandling av transseksuelle. GID har ikke tatt inn over seg nyere forskning om transseksualitet, den har en A4-oppfatning av transseksuelle, tilbud, metoder og opplegg er tilpasset den oppfatning de har, og passer du ikke inn i det mønsteret får du problemer. Heldigvis har jeg god kontakt med Esben Esther Pirelli Benestad, jeg støtter hans tanker og arbeid i forhold til transseksualisme, og jeg håper han får aksept for disse i helsesystemet.

- Noe som alltid vil være en utfordring er jo folks holdninger, mest problematisk er det ikke å få forståelse hos offentlige ansatte, for eks. innen barnehager, barnevernet etc. Barnevernets holdning til transseksuelle som foreldre er vond å takle. Her trenges mye opplysningsarbeid og holdningsarbeid.

- Jeg har også et ønske om at det etablerte apparatet i LFTS skal få øynene opp for de konsekvenser nyere forskning og nyere tanker om kjønn og mangfold berører dens medlemmer, og forholde seg til dette i sitt arbeid. Det er mye diskusjon rundet definisjon av homser, lesber og transseksuelle, om de to første handler mer om identitet enn seksualitet – om at samhandling mellom gruppene gagner saken generelt etc.  Men felles for alle gruppene er at de utsettes for diskriminering og har behov for støtte i arbeidet med å bli respektert og godtatt.

- Hvilke arenaer har du for dine saker?
- De to organisasjonene LFTS og Landsforeningen for lesber og homofile (LLH), Skeiv Ungdom og Forening for Klinisk Sexologi er viktige arenaer for diskusjon og opplysningsarbeid. Ellers er det nettet da, mye blogging og chatting. Litteraturen er likevel min viktigste arena, noe utgivelsen av diktsamlingen "Framandkar" (Tiden 2008) viser.

Tromsø Kommune

- Hva forventer du Tromsø kommune bør fokusere på i forhold til din sak?
- Jeg håper at kommunen kan engasjere seg i holdnings- og opplysningsarbeid, øke kompetansen hos sine ansatte, men også jobbe med praktisk tilrettelegging for mangfold og individuelle behov. De kan for eks. endre spørreskjema som spør etter kjønn, hva med å ha tre alternativer her hvor ett er unisex? Sanitæranlegg – toaletter, garderober og andre fasiliteter i svømmehaller og andre samlingssteder bør også være tilpasset individuelle behov. Jeg som er blitt mann i sinn og sjel men ikke i kropp, hvilken garderobe skal jeg gå inn i? Jeg er like malplassert enten jeg velger herre- eller damegarderoben.

 

Regionalt senter for likestilling og mangfold

 

- Hvordan kan Regionalt Senter for likestilling og mangfold bli en ressurs for dine saker?
- Senteret kan gjøre mye i forhold til holdnings- og opplysningsarbeid – spesielt overfor kommunale og sentrale myndigheter. Det er også en viktig høringsinstans som gjennom sin kontakt med de ulike gruppene kan gi nyttige tilbakemeldinger og påvirke offentlige instanser i en helt annen grad enn enkeltpersoner.
Det er viktig med forankring på både politiske og administrative miljøer, og her kan tilknytning til Regionalt senter for likestilling og mangfoldsenter bli nyttig.


- Har du andre tema som du mener bør tas opp til diskusjon?
Det å la mangfold virkelig være mangfold!! Kravet om å være en ”normal” minoritet – en A4 transseksuell er vanskelig, det å  hele tiden  bli tatt til inntekt for hele gruppen transseksuelle når jeg uttaler meg – slikt hindrer enkeltpersoner i å få være åpne og synlige, og det medfører mindre mangfold. Det er om å gjøre å ikke prøve å få terrenget til å passe til kartet – men omvendt! Så la arbeidet for mangfold gi oss plass til å være individer med alle de ulike sidene vi har – uten at det skal gå på bekostning av det politiske arbeidet som må gjøres for gruppen transseksuelle.

Tarald smiler litt lurt i det vi avslutter intervjuet. - Før, sier han, - var mottoet mitt "Det går nok over". Nå er mottoet blitt "Det er fordeler og ulemper med alt"!

Taralds blogg finner du her, og hjemmesiden hans ligger her.

Tilbake