Skrevet av Gunhild Thunem

Som vår kollega Lindis Sloan sa på en konferanse som Nora arrangerte i Alta. ”Dersom en grafisk designer og et homse-par velger å bosette seg i bygden, så er det en god indikator på at det går den riktige veien, da det er utrykk for mangfoldighet og toleranse.”

Norge har et ekstremt kjønnsdelt arbeidsmarked og det gjør utfordringen ekstra store i forhold til bolyst. Mange små plasser er preget av ensidig arbeidsliv, med få arbeidspalasser som er attraktive for kvinner.

Målsettingen til regjeringen er at alle skal ha like muligheter til å forme samfunnet og sine egne liv. Et bærekraftig samfunn forutsetter at hele befolkningens kompetanse og kunnskaper ivaretas og utvikles. Erfaringer fra KUNs arbeid for Arktisk råd og Nora (Women’s  Participation in Decision-making Processes in Artic Fisheries Resource Management og Women and Natural Resource Management in the Rural North) viser at det er få kvinner i sentrale posisjoner i samfunnet i nordområdene. Dette er et stort problem, da kvinner ikke blir delaktige i beslutningsprosesser i samfunnet, og dermed ikke er med og påvirker utviklingen i samfunnet de lever i. Andre prosjekter KUN har gjennomført i andre deler av landet tyder på at situasjonen ikke er mye annerledes der.

Fortsatt hersker gammeldags holdninger og ideer og hva kvinner og menn kan og bør gjøre. Disse holdningene skaper hindringer og begrenser valgfriheten både for kvinner og menn.

Befolkningen mellom 20-39 er den mest flytteaktive og fertile aldersgruppen, og derfor sentral i videre befolkningsutvikling. Det er derfor kanskje den gruppen man bør ha ekstra fokus på i bolystprosjekt, og kanskje i særdeleshet kvinner som det i enkelte bygder er underskudd på. Dette er for mange bygder en utfordring. Enkelte menn løser kvinnemangelen ved å gifte seg med utenlandske kvinner. Det er da viktig at lokalsamfunnet tar imot disse kvinnene og at de blir inkludert og ikke ekskludert/stigmatisert av lokalsamfunnet.

Kommunenes innsats for gode velferdstilbud og levekår har i følge Østlandsforskning i økende grad betydning for bosetting. For unge i etableringsfasen er trygge oppvekstvilkår for barn, gode kommunale velferdstilbud som barnehage og gode boligtilbud viktig.

Man må jobbe politisk for å bryte ned gammeldags holdninger til hvilke jobber som passer seg for kvinner og hvilke som passer seg for menn. Vider må en aktivt jobbe for likestiling i forhold til lønn.
Mangfold må inn i politikken, for å få en bredde Det viser seg blant annet at flere kvinner enn menn er imot oljeboring, dersom ikke kvinner deltar i fora der dette står på dagsorden, blir de fratatt bestemmelsesretten over dette viktige feltet. Dette er et demokratisk problem.

Tilrettelegge for at både kvinner og menn, og personer med minoritetsbakgrunn kan delta i det politiske liv. Her viser forskning at for å få dette til må man jobbe med nominasjonskomiteene, det er her de reelle valgene foregår.
Kunnskap om betydningen av mangfold må ut til planleggere. Utdanningen som blir gitt via SAMPLAN har mangelfull fokus på kjønn og mangfold.

Det er viktig å synliggjøre og vurdere de virkningene politiske beslutninger har for kvinner og menn, jenter og gutter, og hvordan tilsynelatende kjønnsnøytral politikk og forvaltning kan bidra til å opprettholde eller forsterke stereotype kjønnsroller.
Man må sjekke ut om det man gjør, eller har planer om å gjøre får ulike virkninger for kvinner og menn. Sørge for at det man gjør, ikke øker forskjellen mellom kvinner og menn. Iverksette tiltak som minsker forskjellen mellom kvinner og menn.

Nordområdesatsingen for eksempel har et svakt samfunnsfaglig fokus, fokuset er på naturresurser. Dette innebærer ikke bare at den samfunnsfaglige kunnskapsutviklingen om nordområdene i seg selv blir mangelfull. Det betyr også at samfunnsplanleggere og beslutningstakere vil ha mangelfulle analyseverktøy og forståelsesrammer for å møte utfordringer og utnytte muligheter på en måte som kommer samfunnene og befolkningen i nord til gode.  En må få fokuset over på folk, den humane kapitalen, og da hele den humane kapitalen. Tradisjonell næringspolitikk virker ikke uten sammen med tiltak som gjør det attraktivt å bo. Florida (2005) mener at en må endre strategier i regionalutvikling fra fokus på ”business climate” til ”peoples climate”.

Medvirkning blir et viktig stikkord. Innbyggernes deltakelse, innflytelse og medbestemmelse. Man må skape deltakelse og engasjement i lokalsamfunnet. Medvirkning dreier seg også om å få barn og unge til å delta aktivt i samfunnslivet. Det samme gjelder for personer med innvandrerbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne.

Primærnæringene står sterkt i nord, og i tilegg så har en petroleumsvirksomhet og utvinning av mineraler som er næringer i vekst. Disse næringene er tradisjonelt mannsdominerte. En må få fokus på de mulighetene næringene gir til variasjon i yrkesvalg og utdanningsveier, og ringvirkningen det kan ha for aktiv bærekraftige lokalsamfunn med varierte muligheter både i privat og offentlig sektor. Bærekraftig vekst fordrer at ulike grupper ser seg selv i fremtidens nordområder; både kvinner, og menn, unge, eldre, samt minoriteter og etnisk norske i alle disse kategoriene.

En må jobbe for at gutter og jenter har reelle valgmuligheter, ikke styrt av normer. Her må en starte tidlig. Prosjekt som KUN har gjort i barnehager i Kvinesdal viser at forskjellsbehandling av gutter og jenter starter allerede her. Ikke rart at unge velger tradisjonelt. I Agder har de et prosjekt som heter fritt valg (www.fritvalg.no), dette er rettet mot barn og unge for at de skal ta frie og modige valg for framtida, og at ungdom tar framtidsvalg mer ut fra egne ønsker og talenter enn ut fra tradisjonell, kjønnsbestemt tenkning.

Jenter som velger tradisjonelle mannsyrker blir sett på som tøffe, mens gutter som velger tradisjonelle kvinneyrker i større grad blir sett ned på, det gir liten prestisje. Handlingsrommet for jenter er derfor større enn for gutter. Når de kommer ut i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet på ”feil” side må en sørge for att de blir inkludert.

Utdanning svært viktig for utvikling av regioner, høyere utdanning i distriktene er en utfordring. Her har KUN erfaring fra Studiesenter Salten som formidler utdanningstilbud, tilrettelegger for utdanning og gir veiledning.

Kjønn har innvirkning på mange områder, også områder en ikke tror; En må undersøke for å kunne si det sikkert.
Nord-Trøndelag Fylkeskommune har vedtatt at alle styrer, råd og utvalg skal ha 40% av hvert kjønn, i tillegg skal prosjekter som støttes av Fylkeskommunens midler ha 40% av begge kjønn i styringsgrupper og kjønnsperspektivet skal være ivaretatt i prosjektet. Dette øker deltakelsen av kvinner og det øker deltakelsen av menn på tradisjonelle kvinnearenaer for eksempel likestillingsprosjekter.

I Finnmark åpner nå Syd-Varanger gruver igjen. Styrelederen der er veldig klar på at det ikke finnes jobber i gruven som ikke en kvinne kan klare. Faktisk påstår han at de i mange tilfeller er dyktigere enn menn. Han har nå i samarbeid med NAV satt i verk kurs for maskinførere der han spesielt ønsker å rekruttere kvinner.

Innlegg skrevet for Distriktssenterets hjemmeside i desember 2009.

Tilbake