Trønderbrura frigjør 04.01.10 14:10

Skrevet av Karin Hovde og Marthe Taylor Bye, prosjektleder Toleranse Nord-Trøndelag

Kjønn er den første og mest grunnleggende kategorien vi blir definert inn i. Fra vi blir tildelt rosa og lyseblå tepper på fødeavdelingene former det vårt videre liv på ulike måter. Når Håvard Kalseth står der i kvinneklær er det ikke lett å vite om vi ser på en mann eller en kvinne. Mange som synes det er vanskelig å forholde seg til mennesker som ikke lett lar seg plassere innenfor en kjønnskategori. En av grunnene til det er at vi mister de føringene og forventningene vi vanligvis knytter til det å være enten gutt eller jente. Hvordan forholder man seg så til noen som er både og? Å få anledning til å møte dette tvetydige kjønnsuttrykket inviterer til mer åpenhet overfor hvem mennesket er. Dette gir en ypperlig anledning til å tenke over forventninger og holdninger til det vi som oftest tar for gitt.

Vi møter menn og kvinner med ulike forventninger. Bilselgeren snakket om motorkraft til mannen som ikke skjønte noe av motor. MC-selgeren ville vise vår venninne det broderte trekket til Harleyen! KUNs undersøkelser har også vist pussige situasjoner, som når barnehagepersonalet i en barnehage i fylket forventet at far ville ha korte beskjeder om barnet når han hentet, mens de antok at mor derimot ville ha så mye informasjon som mulig. Kvinner blir i jobbintervju spurt om de har tenkt å få barn, vi har ennå ikke hørt om menn som har blitt spurt om det samme. Dette er små eksempler som illustrerer hva menn og kvinner stadig møter av holdninger til hvordan de forventes å være i hverdagslivet. Det er ikke tilfeldig, men en del av de normene som former oss gjennom livet. Den er som oftest usynlig og ikke merkbar – med unntak av når du trår over på positiv eller negativ måte. Kvinnen som skifter dekk på bilen poengterer det ofte selv og får oppmerksomhet, mens en mann må ty til andre midler for å få samme respons.

Håvard Kalseth bryter med hvordan vi tradisjonelt mener at gutter og menn skal være. Flere forskere peker på at likestillingsarbeidet som er gjort igjennom tiden har ført til større plass for kvinnene, men uten at mannsrollen har endret seg i samme grad. Kvinner kan velge både tradisjonelt kvinnelig – for eksempel bli hjemme med barna imens de er små, og tradisjonelt mannlig- å satse på karriere. I begge tilfeller kan de få anerkjennelse for det. Det hevdes samtidig at menn i dag lever i spenningen mellom to ganske forskjellige idealer; ”den harde, tøffe mannen” og ”den moderne mannen” som også har store oppgaver i hjemmet og i barneoppdragelse og omsorg. I nyere forskning legges det vekt på at gutter lar seg påvirke av andre jevnaldrende gutter når det gjelder hvordan de kan tillate seg å være. Presset fra jevnaldrende forsterker seg i mangel på tydelige voksne menn som står for andre mannsidealer.

Ulike kameratgjenger gir ulike signaler om hva som er kult, riktig eller galt når det for eksempel gjelder kropp, utseende, forhold til skolegang, musikksmak osv. Små miljø vil gi mindre rom for å velge. I en samtale med guttene i en ungdomsskoleklasse her i fylket, ble det spurt om hva de guttene som ikke likte jakt, fiske eller fotball gjorde? ”De flytter til Oslo” var svaret. Dette illustrerer at disse guttene mente det var større muligheter for alternative menn andre steder i landet enn i Nord-Trøndelag. Stemmer dette? Og er det sånn vi vil ha det?

Kjønnsforsker Harriet Bjerum Nilsen definerer kjønn som noe som kan settes sammen på forskjellig  vis, og det handler om hva man selv føler seg vel med, ikke hvordan andre mener vi bør innrette oss eller være. – Poenget er ikke om kvinner og menn er forskjellige, men hva den enkelte kvinne og mann ønsker å være og hvordan de skal kunne bli det. Når noen bryter som Håvard Kalseth gjør, baner dette vei for flere muligheter. Det gir hver enkelt av oss mer frihet til å være den vi er med våre egne spesielle særtrekk, og det uten at vi trenger å flytte til Oslo.