Trenger vi en egen melding om menn? 08.05.09 13:18

Skrevet av Gunhild Thunem

Mannsmeldingen har definert flere områder der en større satsing på likestilling er viktig. Dette er blant annet skole. Gutter har større frafall i videregående opplæring enn jenter. Dette er alvorlig signaler. Meldingen diskuterer behovet for spesielle tiltak rettet mot gutter innenfor skole og utdanning, men kommer ikke med noen tydelig konklusjon, annet enn at på dette området må det skaffes mer kunnskap. I forhold til valg av yrke velger gutter mer tradisjonelt enn jenter. Regjeringen vil styrke forskning som belyser årsakene til at det er så store forskjeller i yrkesvalg hos gutter og hos jenter.

Norge har ett av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder i Europa. Dette er en bremse for likestilling mellom kvinner og menn, og lite har skjedd her de siste 20 årene. Regjeringen signaliserer at de vil styrke virkemidlene for å rekruttere menn inn i kvinnedominerte yrker.

Forventet levealder er i 2007 ca fem år høyere for kvinner enn for menn. Det er også forskjeller i dødsårsaker som ikke kan forklares av biologiske forskjeller, men som er et resultat av sosiale forhold, livsstil og kulturelle forventninger Regjeringen ser at det er viktig å ha med seg kjønnsperspektivet inn i utforming av helsetjenestene, og at det videre er ønskelig med mer kunnskap om årsakene til forskjellen i helse. De regionale helseforetakene og Helsedirektoratet blir bedt om å ta ansvar for dette innenfor gitte budsjett. Dette virker for lettvint, særlig i lys av helseforetakenes budsjettmessige problemer pr. i dag.

Det området som Mannsmeldingen har størst fokus på er fedre og farsrollen, og det er også på dette området meldingen er tydeligst og forslagene for å oppnå likestilling mest konkrete. Tiltakene på dette området har óg blitt tilgodesett med økonomiske midler for at de skal bli gjennomførbare.

I de tilfeller det oppstår samlivsbrudd er regjeringen opptatt av at barna skal ha kontakt med begge foreldre, og at dette er til barns beste. De foreslår å utvide samværsretten, og de vil bruke lovverket for å oppmuntre og gjennomføre dette, videre vil de utrede hvordan loven kan styrkes for at samværsretten skal bli respektert. Regjeringen innser at disse endringene vil kunne medføre et økt antall barnefordelingssaker i retten. KUN ser betydningen av at barn har samvær med begge foreldrene, men er bekymret for virkemidlene regjeringen her ønsker å bruke. Vi vet at høgt konfliktnivå mellom foreldrene er skadelig for barna, hvordan en styrking av lovverket vil kunne dempe dette er vanskelig å se.

I de fleste sakene det oppstår konflikter i er det en årsak. Regjeringen signaliser at de vil prøve å skaffe seg mer kunnskap om årsakene til at samværsproblemer oppstår. KUN ønsker at loven IKKE blir endret før en har samlet kunnskaper om årsaker. Vi vet at vold og overgrep mot kvinner og barn forekommer i alt for stor grad. Å tvinge gjennom samvær i slike relasjoner vil kunne påføre både kvinnene og barna traumer.

Mannsmeldingen vi har fått bærer preg av gode ønsker, og få konkrete tiltak. KUNs erfaring er at for at en satsing skal bli seriøs må den også inkludere tilstrekkelig ressurser til gjennomføring. Vi ser ikke at dette er tilfelle i denne satsingen.

(Skrevet for "Invitert"-spalten i Avisa Nordland april 2009)